En overnaturlig ring gir den som har ringen makt. Men i denne fortellingen er det ingen  dverger, hobbiter eller Valkyrier. Legenden om Gyges ring oppstod lenge før det ble skrevet om disse skapningene, for over 2 000 år siden, i den greske filosofen  Platons “Staten”. Her diskuterer  filosofen Sokrates med studenten sin, Glaukon, hvorfor folk gjør det som er rett. Fordi det er det rette å gjøre? Eller er det på grunn av forventningen om straff eller belønning? Glaukon er djevelens advokat og argumenterer mot Sokrates med denne fortellingen ... 
For lenge siden var det en gjeter ved navn Gyges som passet på flokken sin. Plutselig oppstod et jordskjelv, bakken åpnet seg, og Gyges falt ned i en kløft. Her oppdaget han en  hest av bronse som viste seg å være dørene til et rom lenger inn. Da Gyges gløttet inn, så han liket til en kjempe. Kjempen hadde en  gylden ring på fingeren, og Gyges puttet ringen i lomma si, før han gikk tilbake. Litt seinere satt han sammen med de andre gjeterne. Han satt og fiklet med  ringen da han plutselig, etter å ha vridd på steinen på ringen,  ble usynlig. Da han vred steinen i motsatt retning, ble han synlig igjen. Gyges så straks for seg hvilke  muligheter ringen kunne gi ham, og han klekket ut en  utspekulert plan. Gyges ble sendebud for kongen av Lydia og med ringen kunne han bevege seg usett rundt på slottet. Han forførte dronningen og fikk henne til å forråde kongen. Ikke lenge etter hadde den  engang så ydmyke gjeteren tatt livet av kongen og tatt over makten i kongeriket. 
Glaukon bruker denne fortellingen  til å vise at vi kan tjene på å ta gale valg. Ville ikke alle med litt fornuft gjøre akkurat som Gyges, hvis de kunne fått det de ville, uten noen konsekvenser? 
Glaukon ser for seg  tre typer goder. Den første typen gode vil vi ha på grunn av den uskyldige gleden det gir oss. Det andre vil vi ha på grunn av verdien det har, selv om det kan være krevende, som trening eller legevitenskap. Det tredje er de godene vi vil ha  på grunn av godene selv og verdien de gir oss, som kunnskap og helse. Glaukon mener at rettferdighet  tilhører den andre typen goder: det er en byrde, men vi  får noe igjen for det. Den eneste grunnen til at folk  oppfører seg anstendig er på grunn av påvirkning utenifra. Det er hva man ser ut som –  ikke hva man gjør – som teller. 
Platon skriver at Sokrates  er uenig i dette, og hevder at rettferdighet  hører til den tredje typen godhet, som gir både ytre og iboende fordeler. Sokrates mener at sjelen  består av tre deler: fornuft, ånd og appetitt. Fornuften leder oss til sannhet og kunnskap, og påvirkes av enten  ånden eller appetitten. Ånden er rettferdig, ambisiøs  og det som gjør oss dristige. Appetitten står for  grunnleggende behov. 
For Sokrates blir en  filosof ledet av fornuften mens ånden holder styr på appetitten, og gjør filosofer til de mest  rettferdige og lykkeligste. De vil ikke begå egoistiske handlinger, selv om de var uten konsekvenser for dem. Tyrannen derimot, underkaster seg  appetitten og gjør urett. Selv om Gyges har fått både makt og rikdom, mener Sokrates at  sjelen ikke er i balanse Gyges er slave av behovene sine, i stedet for å bli ledet av fornuft og opplever ikke sann lykke. 
Før Platon skrev ned dette, mente den kinesiske filosofen Konfutse,  at bare det å handle rett er bra for en selv. Senere har vestlige filosofer hatt  delte meninger om dette. Thomas Hobbes mente at naturtilstanden er voldelig og egoistisk. Rettferdighet er noe som  er pålagt av myndighetene. I motsetning til John Locke,  som mente at vi av natur er forpliktet til å handle rettferdig og bidra for samfunnet for å sikre våre  naturlige rettigheter. 
Fortellingen om den stjålne,  magiske ringen som frister bæreren, inspirer fortsatt. Hva om du fikk tak i Gyges ring? Hva ville du gjort? 
