Det skjer noe helt utrolig. Det er over en milliard mennesker i verden, som ikke har  tilgang til noen form for energi 620 millioner av dem er her i Afrika. Det koster omtrent $1500 å koble  hver husstand til strømnettet. Hvis du skal vente på det,  så tar det i gjennomsnitt 9 år og det føles som en mannsalder  når du prøver å få det til å skje. Det er nesten utrolig, og det er også uakseptabelt. Så la oss gjøre noe med det. 
Lyspæren er basert på ideen  om at du har et energisystem som er bygd på ideene til Tesla og ideene til Thomas Edison. Det var en utvikling som sa  at det handler ikke bare om lyspæren, det handler om hele systemet, hele energisystemet  som følger med den lyspæren. Og det som skjedde  på slutten av 1800-tallet, var etableringen av  et industrielt system som alle land rundt om i verden  nå har begynt å etterligne. For å få husholdningsapparater,  må du ha kraftstasjoner. Fra kraftstasjonene  trenger du infrastruktur, og den infrastrukturen  gir deg elektrisitet, og du får lyspærer  og husholdningsapparater som vi alle tar for gitt. 
Men det fantastiske er,  at det foregår en revolusjon i landsbyene og byene  rundt oss her i Øst-Afrika. Og den revolusjonen er et ekko  fra revolusjonen til mobiltelefonen. Den er trådløs, og revolusjonen handler om solenergi  og om distribuert solenergi. Fotoner er trådløse De lander på alle hustak og de genererer nok energi  til å dekke en hver husholdnings behov. 
Så det er fantastisk. Det er også et problem med det. Frem til nå har ikke teknologien  vært tilgjengelig, og tankegangen har vært  at man behøver strømnettet for å sørge for industriell vekst og for at landene skal utvikle seg og skape arbeidsplasser og industrialiseres. Vi har kommet til det punktet at kostnaden ved å bygge  disse strømnettene og følge det mønsteret for utvikling, ikke er bærekraftig. Hvis du legger sammen underskuddet  til alle strømleverandørene i Afrika, Afrika sør for Sahara, er tallet 21 milliarder dollar hvert år for å vedlikeholde det systemet  og holde det gående. Så en utrolig mengde ressurser har blitt brukt på å lage et system som vi til slutt er nødt til  å vente veldig lenge på, og som når det kommer, kommer det ofte ikke robust nok til å kunne følge den utviklingen. Så det er jo synd. 
Men her er det som skjer, og her er muligheten som jeg synes  vi alle skal bli begeistret for. Det er en gruppe med bedrifter som har holdt på med  dette problemet de siste 10 åra, og denne gruppen med bedrifter har erkjent realiteten av at  det er en stor kjernereaktor der oppe i himmelen, og at Afrika er utrustet  med mer solenergi som kommer fra himmelen, sola, enn de fleste andre kontinenter. Så muligheten har bydd seg  til å konvertere noe av den solenergien , trådløs energi, til energi  på husholdningsnivå. 
Og tre ting har skjedd på en gang. For det første har kostnadene  på produksjon av solenergi gått ned. Så det å feste et panel på taket  og generere strøm fra det, den kostnaden har fullstendig  kollapset i de siste 30 åra, og den har gått ned med 95%. 
For det andre,  husholdningsapparatene. De husholdningsapparatene som vi har blitt vant til, som alle vil ha og alle trenger,  som alle ser som en del av hverdagen, som sørger for helse og sikkerhet, de apparatene har blitt billigere. Hvis du for eksempel ser på  LED lyspæren, en veldig enkel ting, de er nå 85% billigere  enn de var for 5 år siden, og effektiviteten deres,  sammenlignet med en glødepære, lik den lyspæren jeg viste  på den forrige sliden, er utrolig. De gir deg 10 ganger mer lys og varer 30 ganger lengre. 
Og så den siste tingen som har skjedd  er mobiltelefonens revolusjon, og vi utnytter  mobiltelefonens revolusjon, og vi kan nå la desentraliserte  kunder betale små beløp for deler av utstyr og apparater som nå faktisk er overkommelige. Vi kan betale dem ned  med en daglig eller ukentlig plan. Det er en utrolig endring i økonomien som er i ferd med å skje, og det kommer til å åpne opp  for noe veldig, veldig innovativt. 
Jeg skal introduserer dere  for en dame jeg møtte i forrige uke. Hun heter Susan. Det ser kanskje ikke sånn ut, men Susan representerer  et marked på $27 milliarder. 27 milliarder dollar er det folk  som Susan bruker hvert år på å lade mobiltelefoner, batterier til lommelykter, og parafin for å få lys i hjemmene sine. Så Susan er den stolte eier  av et lite solcellesystem. Det er et sett mer enn en planetgreie et lite solcellesystem, og det lille solcellesystemet hennes  lar henne ha et par lyspærer, og hun har tatt dette spranget,  fra parafin til lys. Hun har fire eller fem lys og en radio. Det er fantastisk, og hun forteller om det. Hun snakker om at barna hennes kan  gjøre lekser på kvelden fordi hun har lys. Jeg vet ikke hva barna mener om det. Hun snakker om at hun kan gå ut i firetiden på morgenen og se til kuene, uten å være redd, men også, med glimt i øyet, snakker hun om hvordan lys gjør huset hennes til et hjem om kvelden. Hun er ikke redd for  sitt eget hus om kvelden, fordi hun har lys i det,  og jeg synes det var fantastisk. 
Susan gjør noe som mange  av kundene i disse bedriftene som jeg snakket om gjør, hun tvinger oss til å fornye oss. Hun utfordrer bedriftene og sier  “Jeg har radioen og lampene. Nå ønsker jeg meg en TV. Jeg har lyst il å underholde,  utdanne meg selv og barna mine. Også vil jeg gjerne ha  en hårklipper til barna mine, for å klippe håret til barna mine,  og gjerne et kjøleskap.” Og hun har satt fingeren på noe som energibedrifter  er veldig ivrige etter å gjøre. Og ideen hun har  satt fingeren på, er energistigen. Den starter igjen med en lyspære. Ikke sant? Og lyspæren er en idé om at vi  kan få barna våre til å gjøre lekser, og den er billig, rundt 5 dollar, og vi kan få den distribuert. Men la oss gå opp et trinn fra der. Dette er settet som Susan har: 4 lyspærer, radio,  kanskje en liten lommelykt, et lite solcellepanel på taket. La oss gå opp enda et trinn. For kanskje $500 kan vi få, det forrige settet kostet kanskje $150, nedbetalt over tid, to års nedbetaling, så kan du få TV, altså lyspærer og TV. 
Og du spør deg selv,  “Hvor fører dette hen?” Er det på vei hit, hvor vi kan ha distribusjons-systemer med den rette infrastrukturen  til å levere strøm til sykehusene og skolene våre? Og hvor langt kan vi nå? Og dette er endringen i tankemåte som jeg synes er veldig spennende. Hvor langt kan vi nå? Kan det nå helt opp hit? Dette er konseptet for en av verdens største fabrikker, designet for å være helt soldrevet  og ikke tilknyttet strømnettet. Kanskje vi kan nå dit. 
Det er altså en generasjon av bedrifter som er der ute og gjør denne jobben  og skaper tusenvis av arbeidsplasser, skaper, selger, titusenvis  av disse solcellesystemene, så de gir titusenvis familier lys, og takler det store $1 milliard-problemet  som jeg snakket om i begynnelsen, og de fornyer virkelig. Og det de gjør, de er  ikke rene energiselskaper, de er også finansselskaper, så de tar folk inn i en økonomi. De er detaljhandlere, de tar produkter ut til folk,  i markedene som er tilknyttet. De er bedrifter som produserer  husholdningsapparater, de utvikler spesielle produkter som er veldig effektive og billige. 
Så det skjer ekstraordinære ting der ute, som det er verdt å merke seg. Og hvor fører det hen? Fra en styresmakts perspektiv, fra et sosialt perspektiv, fører det oss mot to store mål. Vi streber etter at alle  skal ha tilgang til energi, og vi streber etter en velfungerende  lavkarbon-økonomi. Og vi har kommet dit at vi ser at den velfungerende  lavkarbon-økonomien ikke bare handler om å få  folk koblet til strømnettet, det handler om å gi folk elektrisitet og å gjøre det på en verdig måte. 
Jeg vil at vi alle skal  forestille oss dette et øyeblikk, virkelig forestille oss  hva dette kan bety: [Nytt økosystem for energi] et energisystem som ikke bare  handler om minimum mengde strøm, få familien bort fra parafin, men det er faktisk hele pakken  av husholdningsapparater og redskaper og produktivitet som  vi alle har blitt vant til, så faktisk energi i en skala  som kan drive industriell utvikling. Og det er muligheten til å ha  kraftige redskaper. Det er muligheten til å være produktiv  i hjemmene, som bonde, eller som tømrer eller skredder, få virksomhetene dine til å fungere,  og bli en del av samfunnsøkonomien. 
Jeg jobbet for noen dager siden  med en bonde rett utenfor Nairobi, liten åker, og han hadde en vanningspumpe  som var drevet av solenergi, og han skrøt av  hvor stor forskjell dette gjorde for produktiviteten hans. Da vi hørte på han, spurte vi oss selv, når kommer det faktisk til å skje, at du lader en  elektrisk scooter fra taket og tar avlingen til markedet med et kjøretøy som du har ladet selv,  ved å bruke din egen kraft. Det er en ekstraordinær  ting som skjer, og hvis du lytter til Susan og Francis, kommer du til et punkt der du sier, “Disse folka har  en spesiell følelse av verdighet for hvordan de oppnår tilgang til strøm på, følelsen av eierskap og stolthet. og jeg skal hoppe over  til en liten videosnutt, fra en distributør for  en av de bedriftene jeg snakker om. Og han sier det bedre  enn noen andre. Bare hør på dette. 
Martin: Hvis det så skjer  at vi kommer til et punkt der alle hjem har sin egen  uavhengige energiforsyning, da får vi energi-demokrati. Sånn er det. Når alle har det valget, og alle vet når de vil  slå det av eller på, om de vil selge tilgang  eller om de vil lagre den. Å gi den friheten tilbake  i hendene til forbrukeren, det vil være helt fantastisk. 
Amar Inamdar: Genialt, ikke sant? Det var Martin. og han har ordet i sin makt, og for en visjon han beskriver. 
Forestill deg et øyeblikk: hver husholdning er en stolt produsent i tillegg til forbruker av energi... Muligheten til å produsere strøm,  til å dele strøm, til å selge strøm, alt fra din egen produserende eiendel  som befinner seg på din egen eiendom. Kanskje til og med vurdere  å gå sammen med naboene og lage et strømnett fra bunnen i stedet for å vente på at styresmaktene  skal levere det fra toppen. 
I Afrika har vi denne fantastiske  muligheten akkurat nå, en fantastisk mulighet, til å endre verden  og skape et energisystem som alle kommer til  å være misunnelige på, og alle vil se på oss som oppfinneren. Og det er energi-demokrati. 
Tusen takk. 
(Applaus) 
Chris Anderson: Kort spørsmål. Dette er en veldig spennende visjon. Hjelp oss å forstå, hva er  de største hindringene nå? Hva kan få dette til å gå fortere? 
Al: Det første er  uregelmessigheten til solenergi. Problemet er at sola  bare skinner 12 timer i døgnet, så det er mørkt 12 timer i døgnet, og vi må ha løsninger for lagring som er bedre, for å hjelpe oss i riktig retning. Så lagring er en. 
CA: Og de prisene er på vei ned. 
AI: Og de prisene er  veldig raskt på vei ned. For det andre,  husholdningsapparatene. De må bli mer effektive, og de må bli mer allsidige. Vi må gjøre mer av de tingene vi i Afrika ønsker å gjøre  med apparatene. 
CA: Likestrømsapparater. 
Al: Likestrømsapparater. og jeg tror det er en reel mulighet her, Chris.  Jeg tror muligheten ligger i å kunne flytte noen av de  21 milliarder dollarene i tilskudd som styresmaktene bruker på  det eksisterende elektrisitetsystemet, og vi kunne fremme forskning og utvikling her i Afrika og skape noen av disse produktene, for å bli en av disse grunderene  og få dette til å skje. Så lage dette nye systemet her. 
CA: Og noen av bedriftene,   det er stor etterspørsel der. Hva er det som holder dem igjen  fra å møte den etterspørselen? Noen av dem snakker om at de har lyst til å selge  10 ganger mer enn de gjør nå. 
AI: Eksakt. Så for mange  av disse investorene, er det at markedet ikke prissetter  forbrukerrisiko særlig godt. og spesielt i markeder som våre, i nye markeder og her i Afrika. Så det er ikke nok arbeidskapital  som kommer inn, fordi de store investorene  ser på dette og sier, “Jeg vet ikke hvordan den risikoen  skal prissettes, så jeg holder meg unna.”  Og det holder mange  av disse bedriftene igjen. 
CA: Det er utrolig spennende  å forestille seg hva som kan skje her. Etter min mening, kan dette være  det største spranget av alle. Og takk for alt du gjør og for at du deler visjonen på en så sterk måte. 
