Gjetter du hva dette er? Hva om jeg fortalte at det finnes et sted  der skapninger er laget av glass? Eller at det finnes livsformer  som er usynlige for oss, men astronauter ser dem hele tiden? Disse usynlige glass-skapningene er ikke  romvesener fra andre solsystemer. De er kiselalger: fotosyntetiserende, encellede  alger som produserer oksygen og bidrar til skysåing  på et globalt nivå, og med avansert utformet geometrisk,  ytre skjelett laget av – ja, glass. De kan ses fra verdensrommet,  som fargevirvler i havoverflata. Og når de dør, synker glasshusene deres  til bunnen av havet, og tar karbon fra luften med seg ned i graven, og bidrar til at en betydelig mengde  karbon bindes opp i verdenshavene. Vi lever på en uutforsket planet. Det er så mye merkelig liv  å studere her på jorden, og så mye av det lever  utenfor våre ytterkanter, ute av syne og  utenfor vår forståelse. En av disse ytterkantene  er Antarktis. Når vi tenker på Antarktis, tenker vi på et sted som  er karrig og livløst .. bortsett fra noen pingviner. Men Antarktis burde i stedet være  kjent som en polar oase av liv, en vert for uendelige mange  fascinerende skapninger. Så hvorfor er ikke disse med  i de nyeste naturdokumentarene? Vel, de oppholder seg under snø og is, usynlige for oss. De er mikrober: bittesmå planter og dyr  som lever inne i breene, under sjøisen og svømmer i  dammer under breene. Og de er ikke mindre karismatiske  enn de store dyrene som du er vant til å se på naturprogrammer. Men hvordan kan man overbevise folk om å  utforske noe de ikke kan se? Jeg ledet nylig en femukers  ekspedisjon til Antarktis for å bli en naturfilmskaper  på mikrobiell skala. Med 84 kilo med utstyr, steg jeg om bord i et militærfly og tok med mikroskop  ut i felten, for å filme og utforske disse  mikroskopiske ekstremofilene, slik at vi kan bli bedre kjent med  et lite forstått økosystem som vi lever med her på jorden. For å filme disse usynlige  skapningene i aksjon, måtte jeg å se stedet de kaller “hjem”. Jeg måtte våge meg under isen. Sjøisen gjør hvert år at Antarktis  nesten dobles i størrelse. For å få et glimt under den  2,7 meter tykke isen, klatret jeg ned et langt metallrør  som er satt inn i sjøisen. Jeg ble vitne til et skjult  økosystem fullt av liv, hengende mellom havbunnen  og det opplyste taket av is. Slik så det  ut fra utsiden. Det var absolutt magisk. Noen av dyrene jeg fant var  herlige ting som muslingkreps og mange flere vakre,  geometriske kiselalger. Jeg dro så videre for å slå  leir i Dry Valleys i noen uker. 98 prosent av Antarktis er dekket av is og Dry Valleys er det største området  i Antarktis hvor du faktisk kan se hvordan selve  kontinentet ser ut. Jeg tok bakterieprøver  på Blood Falls, et naturlig fenomen med en under- jordisk dam som spruter ut jernoksider og som ble antatt å være helt livløs, inntil ti år siden. Og jeg vandret opp en  isbre for å bore ned i den, for å avsløre utallige hardføre  dyr som lever i beste velgående innebygd i lag av is. Kjent som kryokonitthull. De dannes når små biter  av mørkt farget jord bli blåst ut på breen og begynner å smelte ned i groper  som deretter fryser over, og bevarer hundrevis av  jordklumper inne i isen, som mange små øyunivers med hvert sitt eget unike økosystem. Noe av dyrene kjenner du kanskje igjen, som de søte bjørnedyrene – jeg bare elsker dem. De er som små  gelébjørner med klør. De er kjent for å ha superkrefter som gjør at de kan overleve  i ekstreme forhold, inkludert vakuum i verdensrommet. Du trenger ikke dra til verdensrommet  eller Antarktis for å finne dem, de lever i mose på hele jordkloden, fra fortau til parker. Du har sannsynlig gått forbi tusenvis  av disse usynlige dyrene hver dag. Andre kan se kjente ut, men er fremmede likevel,  som nematoder. Verken slanger  eller meitemark, nematoder er en helt  egen type skapninger. De kan ikke formere seg som meitemarker  eller krype som slanger, men de har små sylskarpe  nåler på innsiden av munnen som de bruker til å spydfiske byttet sitt  og suge ut innmaten med. For hvert enkelt menneske  på planten, eksisterer det 57 milliarder nematoder. Det er ikke sikker du kjenner igjen de andre dyrene, men lever et like  spennende liv som hjuldyr, med fantastiske kroner  som minner om en robotstøvsuger. flimrende fordøyelsessystem som er  så gjennomsiktig at det nesten er for mye, og cyanobakterier som ser ut som  konfetti eksploderte over en petriskål. Ofte ser vi bilder av mikroorganismer tatt med elektronmikroskop, der organismene ser ut  som skumle monstre. Uten å se de bevege seg  virker de diffuse for oss til tross for at de lever ute,  nesten overalt hvor vi går. Hvordan er deres daglige liv? Hvordan lever de i miljøet sitt? Hvis du bare hadde sett et bilde av en  pingvin i en zoologisk hage, men aldri sett de vagge rundt og  deretter skli over isen, ville du ikke fullt ut forstå pingviner. Ved å observere mikrober i bevegelse får vi bedre innsikt inn i livene,  i det ellers så usynlige. Uten dokumentasjon av det usynlige livet  på Antarktis og i vår egen bakgård, forstår vi ikke hvor mange skapninger  vi deler verden med. Det betyr at vi fortsatt  ikke vet alt om den snodige  planeten vår. Tusen takk. 
