Dette er et bilde av en solnedgang på Mars, tatt av NASA Curiosity i 2013. Mars er en meget kald planet, den er oversvømt av store mengder UV-stråling og er ekstremt tørr. Man tror faktisk at Mars er for tørr til livsformer vi kjenner til. 
Jeg er astrobiolog. Jeg prøver å forstå livets opprinnelse på jorden og muligheter for at det finnes liv andre steder i universet. Noen ganger spør folk meg hvordan jeg kan være astrobiolog hvis jeg ikke eier mitt eget romskip? 
Vel, det jeg gjør er at jeg forsker på liv i de miljøene på jorden som ligner mest på andre interessante steder i universet. Alle livsformer på jorden trenger vann, så i mitt tilfelle fokuserer jeg på det nære forholdet mellom vann og liv for å forstå om vi kunne finne liv på en planet som er så tørr som Mars. Men siden jeg ikke har 2,5 milliarder dollar for å kunne sende min egen robot til Mars, studerer jeg det mest marsiske stedet på jorden - Atacamaørkenen. 
Den befinner seg i den nordlige delen av Chile og er den eldste og tørreste ørkenen på jorden. For å gi dere en idé om hvor tørr den er, tenk på at her i Vancouver kommer det over 1000 millimeter regn hvert år. I Atacama finnes det steder der det ikke har regnet i over 400 år. 
Hvordan vet jeg det? Vel, fordi jeg ble født og vokste opp i Atacama. 
(Latter) 
Så jeg hadde et unikt fortrinn da jeg begynte å studere denne ørkenen. La meg vise dere noen få fantastiske eksempler denne gutten har funnet, på hvordan livet har tilpasset seg til å overleve nesten uten vann. 
En av mine første oppdagelser var ved en huleinngang som vender mot Stillehavet. På dette stedet meldte vi om en ny type mikroalger som vokste kun på spindelvevene som dekket huleinngangen. Har dere noen gang sett en spindelvev tidlig om morgenen? Den er dekket av dugg, så disse mikroalgene hadde lært seg at for å gjennomføre fotosyntese på kanten av den tørreste ørkenen på jorden, kunne de bruke spindelvev. Slik kan de få tilgang til vannet fra tåkene som dekker disse områdene om morgenen. 
I en annen hule fant vi en annen type mikroalger. Denne er i stand til å bruke havtåke som en vannkilde og lever, overraskende nok, i selve bunnen av en hule, så den har tilpasset seg til å overleve med mindre enn 0,1 prosent av lysmengden som planter vanligvis trenger. Slike funn får meg til å tenke at vi muligens kan finne fotosyntetiske livsformer i hulene på Mars. Det var meg, forresten. 
(Latter) 
I nesten 15 år trodde man at Yungay-regionen, oppdaget av NASA, var det tørreste stedet i denne ørkenen, men jeg visste at den ikke var det. Hvordan? Dere vet allerede svaret. Fordi jeg ble født og vokste opp i denne ørkenen. Jeg husker jeg hadde sett tåker i Yungay, så etter å ha satt opp sensorer på en rekke steder der jeg ikke husket å ha sett tåker eller skyer, meldte jeg om fire andre steder som var mye tørrere enn Yungay. Denne - María Elena South - var virkelig det tørreste stedet på jorden, like tørt som Mars, og overraskende nok bare 15-minutters kjøretid fra den lille gruvebyen der jeg ble født. 
I denne studien prøver vi å finne ut hva tørrgrensen for jordens livsformer er, å finne et sted som er så tørt at ingenting klarer å overleve der. Men selv her, dypt under bakken, fant vi en rekke forskjellige mikroorganismer, noe som tyder på at det kan finnes livsformer på like tørre steder, for eksempel, Mars. Vi har til og med noen foreløpige bevis på at disse mikroorganismene muligens forblir aktive  i uttørket tilstand, som vandrende mumier, og at de muligens bruker UV-stråling som en energikilde. Hvis det blir bekreftet, vil det ha en meget stor påvirkning på hvordan vi definerer liv, på hvordan vi leter etter liv andre steder i universet. 
Innen 2020, takket være dens klare himmel, vil 60 prosent av de største teleskopene på jorden befinne seg i Atacama. Og mens alle andre vil lete etter svaret på spørsmålet om vi er alene, blant stjerner på himmelen, vil jeg se ned i bakken og lete etter samme svar i min egen bakgård. 
Takk. 
(Applaus) 
