Hver dag bruker du mellom en tredjedel og halvparten av timene du er våken til å dagdrømme. Det kan høres ut  som sløsing med tid, men forskere tror det må ha en hensikt, ellers ville ikke mennesket utviklet dagdrømmingen. For å finne ut hva som skjer, skal vi ta en nærmere titt på en ekspert i tankevandring: en tenåring som kjeder seg. 
Ville det ikke vært kult å oppdage noe, hva som helst. Som denne planten. Bare være en sånn utforsker som seiler rundt og tegner ting i årevis, og alle synes de er genier. Men er det noen som  gjør det lenger? Er det noe igjen å oppdage? Ville jeg vært tøff nok til å  håndtere dysenteri, skjørbuk, pirajaer eller hva  som helst? Jeg har så vidt utholdenhet til å klare meg i løpetreningen.. men det skal jeg. En dag vil jeg ha disiplinen for å møte opp før soloppgang og trene. Jeg skal vinne alle løpene. Å vinne vil bli så lett at jeg  møter på andre stevner bare for gøy. Og når jeg er i OL, vil de ikke ha noe annet valg enn å krone meg til lagkaptein, som jeg nådig aksepterer. Vil jeg være slem mot lagkameraten som skrek til meg? Nei. Jeg vil si rolig: “Håper du er i bedre humør”. 
OK. Dine og andres dagdrømmer kan høres eller føles som noe lignende. La oss se hva som skjer. For å de delene av hjernen som er aktiv, når du gjør en oppgave, tenker eller dagdrømmer, bruker forskere bildeteknologi som viser økt blodstrøm og energiforbruk i de ulike hjerneområdene. 
Disse hjerneområdene er aktive jobber sammen og kommuniserer med hverandre. Til sammen kalles de  det frontoparietale nettverket. Når tankene begynner å vandre, blir andre sett av hjerneområder aktive. Disse områdene er standardnettverket. Navnet standardnettverk, gjør at det høres ut som at det ikke skjer noe. Faktisk, i mange år, forbandt forskere dette  aktivitetsmønsteret med hvile. Men en nærmere titt avslører at disse hjerneområdene er involvert når vi tenker på et minne, når vi tenker på våre planer og håp, når tankene vandrer inn i en dagdrøm. Tankene kan vandre til unyttige og plagsomme steder og gruble over negative tidligere eventer, som en diskusjon. De kan også vandre til vanlige hverdagshendelser, som å planlegge resten av ettermiddagen. Men der tankevandring virkelig blir interessant er når vi beveger oss inn i den verden hvor løse og ubeviste tanker knyttes sammen. Denne typen av tankevandring er forbundet med økning i både ideer positive følelser, undersøkelser tyder på at dagdrømming kan hjelpe folk å se for seg måter de kan nå målene sine og navigere i forhold og i sosiale situasjoner. 
Forskere tror det kan være to viktige deler i denne prosessen: en fase av hvor løse og spontane tanker dannes, med tillatelse fra standardnettverket, fulgt av en prosess av å velge, utvikle og forfølge de beste ideene fra fasene hvor løse tanker dannes, drevet av logisk tenking takket være  det frontoparietale nettverket. Bildestudier har vist at det at  disse nettverkene jobber synkronisert er en viktig betingelse  for kreativ tenkning. Til sammen foreslår bevisene klart at det logiske område i det frontoparietale nettverket og det forestillende området i standardnettverket er tett knyttet sammen. Som du kan se spiller fremdeles det frontoparietale nettverket en rolle når standardnettverket gjør sin jobb under dagdrømming. 
Hos tenåringer, er frontallappen og andre områder  involvert i den frontoparietale funksjonen er fortsatt under utvikling, men tenåringer klarer helt fint å tenke gjennom sine problemer og mål, spesielt når de får plass til å gjøre det på egenhånd. 
