For 2300 år siden bestemte de som styrte i Alexandria seg for å fullføre et av menneskehetens dristigste mål: å samle all kunnskap i verden  under ett tak. I starten, inneholdt biblioteket i Alexandria en enestående mengde skriftruller og tiltrakk seg noen av de største tenkerne fra Hellas. Men ved slutten av 400-tallet evt. hadde biblioteket forsvunnet. Mange tror at det ble ødelagt av en voldsom brann. Sannheten er mye mer sammensatt. 
Idéen til biblioteket kom fra Aleksander den store. Etter å ha etablert seg som erobrer, konsentrerte den tidligere eleven av Aristoteles seg om å bygge opp et kunnskapens keiserdømme med hovedsete i byen oppkalt etter ham. Han døde for byggingen kom i gang, men etterfølgeren hans, Ptolemaios 1, gjennomførte planene for et museum og et bibliotek. 
Biblioteket i Alexandria lå i det kongelige  området i byen og hadde trolig storslåtte hellenistiske søyler, lokal egyptisk påvirkning eller en blanding av de to -- det finnes ingen rester av bygningene. Det fantes forelesningssaler, klasserom og hyller, selvsagt. Da bygget stod ferdig fylte Ptolemaios 1 det med greske og egyptiske skriftruller. Lærde ble invitert til å bo og studere i Alexandria på hans regning. De skrev tekster som ble  en del av biblioteket og samlingen vokste. Men de som styrte i Alexandria ville ha en utgave av hver eneste bok i verden. 
Heldigvis var Alexandria stoppested for  mange skip i Middelhavet. Ptolemaios 3 innførte en  ordning der alle skip som anløp måtte gi fra bøkene for kopiering. Da biblioteket hadde skrevet av tekstene, beholdt de originalene og ga kopiene tilbake til skipene. Innleide bokjegere saumfor Middelhavsregionen på jakt etter nye tekster, og man forsøkte å kvitte seg med konkurrenter ved å stoppe eksporten av papyrus til skriftruller. 
Alt dette bidro til at hundretusener av bøker ble fraktet til Alexandria. Biblioteket vokste og det ble mulig å få informasjon om flere emner enn noen gang, men også mye vanskeligere å finne informasjon om et bestemt emne. Heldigvis var det en lærd, Kallimakhos  fra Kyrene som fant en løsning, pinakes, en katalog på 120 bind med  alt innholdet i biblioteket, den første av sitt slag. 
Med pinakes kunne også andre finne fram i den voksende samlingen. De gjorde noen utrolige oppdagelser. 1600 år før Columbus satte seil, fant ikke Eratosthenes bare ut at jorda var rund, han regnet også ut omkretsen og diameteren til den, og bommet bare med  noen få kilometer. Heron fra Alexandria laget verdens første dampmaskin tusen år før den ble funnet opp på nytt i den industrielle revolusjonen. 300 år etter det ble grunnlagt, 283 år fvt, blomstret biblioteket. 
Men 48 år fvt. beleiret Julius Cæsar Alexandria og satte fyr på  skipene i havna. I mange år trodde lærde at biblioteket brente da ilden spredte seg inn til byen. Det kan tenkes at brannen ødela deler av samlinga, men fra eldgamle skrifter vet vi at lærde fortsatte å besøke biblioteket i århundrer etter beleiringa. Til slutt forsvant biblioteket, etter som byen gikk fra gresk, til romersk kristent, og til slutt muslimsk styre. Hvert nye styre så på innholdet i biblioteket som en trussel og ikke noe å være stolt over. I år 415 evt., fikk de kristne som styrte byen matematikeren Hypatia drept for å ha lest de eldgamle, greske tekstene i biblioteket, som de anså som blasfemiske. 
Selv om det er lenge siden biblioteket i Alexandria og alle tekstene er borte, leter vi fortsatt etter metodene for å samle inn, gjøre tilgjengelig, og ta vare på kunnskap. I dag finnes det mer informasjon og teknologi for å ta vare på den, men vi kan ikke vite sikkert at de digitale arkivene våre er bedre beskyttet mot ødeleggelser enn Alexandrias blekk og papirruller. Selv om kunnskapsbankene våre er sikret fysisk, må de fortsatt klare å stå  i mot de lumske kreftene som ødela biblioteket: frykten for kunnskap, og den arrogante troen på at fortiden er utdatert. Forskjellen nå, er at vi vet hva vi skal være forberedt på. 
