Hei. Jeg har et spørsmål til dere: Hvor mange av dere  ville si at de kan tegne? (Latter) Det er vel omtrent  én eller to prosents om løfter hånda, og det er interessant, ikke sant? Det er litt som  med rettskriving eller synging. De tror: "Enten kan du det, eller ikke". Men jeg tror at dere kan det. Når folk sier at de ikke kan tegne, har det etter min mening mer å gjøre  med tro enn med talent og evne. Jeg tror at hvis du sier  du ikke kan tegne, er det en illusjon, og i dag har jeg lyst å bevise dette. Når jeg sier "tegne", mener jeg ikke at vi alle kommer  til å tegne som Michelangelo. Vi kommer ikke til å male  himlingen av det sixtinske kapell. Men ville du være glad hvis du, ved slutten av denne økten, ville være i stand til å tegne bilder omtrent som disse? (Publikum mumler) Å ja! (Latter) Eller til og med litt som det her? (Latter) Du må faktisk bare gjøre to ting for å oppnå dette. Det ene er å ha et åpent sinn. Klarer du det? (Publikum) Ja! Det andre er: bare vær klar til å prøve. Ta penn og papir. Slik skal vi gjøre det: Jeg viser dere  den første tegningen vi skal lage, så bare følg med. Nå starter vi. Bare se. Dette blir vår første tegning. Figuren heter Spike. Bli med og tegn sammen med meg. Jeg tegner den første linjen, du tegner. Når du er ferdig, ser du opp, da vet jeg at du er klar til neste linje. OK, nå starter vi. Begynn med nesen. Nå tar vi øynene. De ligner på 66 eller på gåseøyne. Riktig. Nå tar vi munnen. Et fint, stort smil. Nå her borte, øret. Så litt bustete hår. Nå setter du penna til venstre for munnen, og tegn ei lita linje, slik. Penna under øret,  og så ei lita linje ned slik. Penna til venstre for halsen, toppen av t-skjorta. Ei linje til venstre, ei linje til høyre. Hold opp tegningen din og vis den frem . (Latter) Hvordan går det? (Latter) OK. OK, flott. Det ser ut som om  dere har nettopp lært å lage én tegning, men egentlig har dere lært mer enn det; dere har lært en sekvens  som gjør dere i stand til å tegne hundrevis og tusenvis av forskjellige tegninger, fordi nå skal vi bare gjøre  små variasjoner av denne sekvensen. Prøv det her. Tegn sammen med meg- Nese. Øyne. Smil. Riktig! Nå litt hår. Penna til venstre for munnen, under håret, en liten V for skjorta, ei linje til venstre, ei linje til høyre. Så har vi en annen figur. Vi kaller henne Thelma. (Latter) Så nå har vi Spike og Thelma. Så prøver vi en til. En annen liten variasjon. Dere skjønner prinsippet. Start med nesen. Denne gangen endrer vi litt på øynene. Se her, to sirkler sammen, så her.- Riktig. Så to små prikker for øynene. Denne gangen endrer vi munnen litt.  Bare se. En liten fargelagt sirkel der. Prøv det! Så øret. Nå skal vi ha det litt gøy  med håret, bare se. Fine krøller. Så det samme igjen: penna til venstre for munnen, ei lita linje slik. Under øret, ei linje nedover. Toppen av t-skjorta. Ei linje til venstre, ei linje til høyre. Jeg synes vi kaller ham Jeff. (Latter) Vi tar én til. Ett forsøk til. Så her. Dere skjønner prinsippet. (Latter) Så starter vi med ei nese igjen. Legg merke til  at vi lager små variasjoner. Nå endrer vi øynene, så vi tar dem fra hverandre. Vi setter i et par små prikker, slik. Nå munnen litt annerledes. La oss sette inn en liten V, så her. En trekant. Og ei lita linje tvers over, og vi fargelegger dette litt. Så nøye på det her, nå, litt hår, se! Sånn ja, ei lita linje slik. Så litt mer der. Og se, et par trekanter for å lage en liten sløyfe. En trekant nederst, så resten av håret. Penna til venstre for munnen igjen. Du skjønner poenget. Ei linje ned for halsen. Så V-formen. Ei linje til venstre, ei linje til høyre. Sånn ja. Vi kaller henne Pam. (Latter) Nå har dere laget ... (Latter) Nå har dere laget fire tegninger. Nå kan dere ta en liten pause. (Latter) Ta en pause. Dere skjønner prinsippet. Vi bare lager små variasjoner. Jeg viser dere noen. Vi kunne fortsette dagen lang, ikke sant? Du kan tegne  en som ser ulykkelig ut, litt sånn, eller du kan eksperimentere med, kanskje, en som er ... bare tegn ei rett linje, en som ser ut som om han har fått nok. Eller kanskje -- du kan tegne alt du vil, egentlig, bare prøv deg frem. Se her, ei snirklete linje. Sånn ja. Alt mulig rart vi kan gjøre. Dere skal få tegne en til, én idé til. Dette er en flott liten teknikk. Prøv det her: folk med briller. Tegn en nese, litt som Spike sin. Så tegner du rammer, to sirkler, så her,  med et lite stykke mellom. Nå tegner du bare inn  et par prikker for øynene, så her. Så øret. Det er litt som vi gjorde før, men denne gangen binder vi rammene sammen. Sånn ja. Se her nå. (Latter) Og det her liker jeg riktig godt.  Se her nå. (Latter) Og så litt her. Blyanten under barten, ei linje ned, toppen av skjorta, venstre, så høyre. Så er den ferdig. Vi kunne bare fortsette, ikke sant? Nå har vi forhåpentligvis gjort nok for å overbevise dere at vi er alle i stand til å tegne. Og ikke bare folk her. Jeg har jobbet sammen med ... Jeg skal gi dere tre eksempler fra andre mennesker som har lært å tegne, og de ble også overrasket. Jeg skal bevare den jeg tror jeg liker best, det mest overraskende eksempelet, til sist. Det første eksempelet er: Jeg har jobbet mye  med barn og skoleelever. De små er faktisk flinke til å tegne, men når de blir 15 eller 16, tror de fleste at de ikke kan tegne. Men jeg jobbet med dem. Denne uken jobbet jeg i en skole der jeg coachet dem  til å bruke bilder for hukommelsen. Ei jente prøvde å huske, hva det er røde blodceller gjør, og hun laget denne lille tegningen av ei rød blodcelle som bærer på ei håndveske med O2 på, for å minne henne om at røde blodceller bærer oksygen til alle kroppsdelene. Den var flott! De andre jeg jobbet med er voksne i alle mulige situasjoner, særlig i næringslivet, og de ønsker ofte  å gjøre presentasjonene sine minneverdige. Også her kan en rask tegning eller skisse virkelig ha gode resultater. Og igjen, de fleste mennesker tror at de ikke kan tegne, men se på dette, da. Et par bølgete linjer, en liten båt kan være en metafor for å vise at vi er sammen om dette. Slik at, hvis dette bare ble tegnet i løpet av presentasjonen, så ville det huskes, ikke sant? Jepp. Men det tredje eksempelet -- det er ikke lov å ha favoritter, vel? Dette er min favoritt. Har du noen gang vært på fest og noen spør deg, hva du driver med? Jeg blir litt skeptisk  når jeg blir spurt om det. Denne damen sa til meg, vel -- Jeg sa: "Jeg gjør litt coaching, og jeg lærer folk å tegne;" og hun sa: "Kunne du blitt med og gjort noe av det for gruppa vår?" Hun sa: "Jeg jobber med noen mennesker" - hun jobbet som frivillig - en gruppe mennesker som har hatt hjerneslag. So jeg sa:  "Jada, jeg kan sette av litt tid til det." Så jeg satte av tida. Har du noen gang gjort det? Så nærmer det seg, og du tenker: "Hva har du tatt på deg nå?" "Vil jeg klare dette?" Jeg tenkte:  "Hva kan jeg gjøre med dem?", skjønner du. "Jeg vet, jeg skal tegne cartoons. Det kommer de til å like." Men da det nærmet seg, ble jeg litt mer engstelig, fordi jeg tenkte: "Jeg har jobbet med barn, med all slags voksne, men jeg har  aldri jobbet med en slik gruppe." Det viste seg å være del av  en veldedighetsorganisasjon, TALK. TALK er en fantastisk organisasjon som hjelper folk som har hatt hjerneslag, og som har afasi. Kanskje du har hørt om afasi, iblant kalles det også disfasi. Det påvirker deres evne å kommunisere. De kan for eksempel har vanskelig for å lese, skrive, snakke eller forstå. Det kan være en nokså isolerende lidelse; det kan være veldig frustrerende, man kan miste selvtilliten. Så jeg forberedet alt mulig, hva jeg skulle gjøre i denne økten - et par timer, med en tepause midt i - og jeg ble litt engstelig. Men jeg burde ikke ha vært bekymret, for nå skal jeg vise det de laget. Det er noe av det beste jeg noen gang har gjort. Jeg skal vise dere det første lysbildet. Jeg lærte dem Spike, akkurat som jeg gjorde med dere, og se på reaksjonen på ansiktet deres når de gjorde dette. (Publikum) Å! Her ser dere to pasienter  som kommer seg etter et hjerneslag, til venstre og til høyre, og en av de frivillige hjelperne i midten. For hver pasient - det finnes omtrent 36 i rommet, sammen med frivilige, hver pasient har en egen hjelper. Du kan se gleden  på ansiktet deres, ikke sant? La oss se på et annet bilde. Dette er David,  han holder opp bildet sitt, og du kan se at det er Spike, ikke sant? Jeg tror at  han tegnet Spike enda bedre her. Men det jeg ikke var klar over før økten var over, var at noen av deltakerne,  inkludert David, tegnet med feil hånd. Davids hjerneslag påvirket høyre siden av kroppen hans, og han tegnet med venstre hånd, som mange andre gjorde. Ingen nevnte det for meg, ingen klaget. De bare tok fatt i det. Det var en inspirerende økt for meg. Det var også en økt som gjorde meg ydmyk, noe av det beste jeg noen gang har gjort. Etterpå fikk jeg en flott epost fra doktor Mike Jordan, formannen av TALK-gruppen; han er tilfeldigvis også lege, men han er gruppens formann. Han skrev til meg - jeg siterer: "I dag lærte våre pasienter at de kan tegne. Det er litt mer enn det; denne type aktivitet  bygger opp selvtilliten deres." Så jeg var glad, han var glad. alle var glad. De inviterte meg tilbake, så nå går jeg dit  hver tredje eller fjerde måned. Det er flott. Jeg syntes det var  et flott eksempel å dele med dere. Lyst på én tegning til? (Publikum) Ja! OK. Ta penna. Sånn ja. Riktig. Jeg skal få dere til å tegne noen som dere vil kjenne igjen. Start med en stor nese,  litt som Spike sin. Så tar vi øynene, og kanskje du tenker: "Det er også litt som Spike." Se på det neste trekket. Du blir varm nå. Sånn ja. Ei lita linje her nede. Ned her. En liten V, linje til venstre, linje til høyre. Og her er ... Albert Einstein! (Latter) Så dere har pennene, dere har bevist at dere kan tegne. Bare ta pennene med hjem og øv litt mer hjemme, vis det til noen andre. Men jeg ønsker å dele en siste tanke med dere. Da dere marsjerte inn her i dag var det mange av dere  som ikke trodde at dere kunne tegne. Så nå har jeg et spørsmål til dere. Hvor mange andre meningerer og begrensende tanker bærer vi med oss hver eneste dag? Meninger som vi kanskje kunne utfordre og som vi kan endre på. Hvis vi utfordret disse meninger og så dem på en annen måte, foruten det å tegne,  hva annet hadde vært mulig for oss? Tusen takk. (Applaus) 
