I dag vet forskerne hvordan du arver egenskaper fra foreldrene dine. De kan regne ut sannsynligheten for at du har en bestemt egenskap eller får en arvelig sykdom ut ifra informasjon om foreldrene dine og resten av familien din. Hvordan er det mulig? For å forstå hvordan egenskaper arves fra foreldre til avkom, må vi reise tilbake i tid,  til 1800-tallet og en mann ved navn Gregor Mendel. Mendel var en østerrisk munk og biolog, han elsket å jobbe med planter. Han krysset erteplanter fra klosterhagen og oppdaget prinsippene for arvelighet. I det mest klassiske eksempelet krysset han rendyrkete gule erteplanter med rendyrkete grønne erteplanter – resultatet ble kun gule erter. Han kalte den gule  egenskapen dominant fordi den ble uttrykt i alle de nye ertene. Så lot han den gule blandings- planten befrukte seg selv. I den nye generasjonen, var det både gule og grønne erter. Den grønne fargen hadde vært skjult bak den gule og dominante. Han ga den skjulte egenskapen navnet “recessiv”. Mendel konkluderte med at egenskaper avhenger av et par av arvefaktorer, ett sett kommer fra mor, og ett sett kommer fra far. I dag kaller vi disse faktorene alleler – de tilsvarer ulike  utgaver av et gen. Avhengig av hvilket allel, fant Mendel ut at noen erter er homozygote – begge allelene er like, andre erter er heterozygote, – de to allelene er ulike. Kombinasjon av alleler kaller vi genotypen egenskapen, gul eller grønn farge, er fenotypen. For å vise hvordan alleler forekommer blant etterkommere, kan vi lage et krysningsskjema. Sett opp allelene på hver sin akse og sett opp de mulige kombinasjonene. Vi ser nærmere på Mendels erter: Vi skriver det dominante, gule allelet med stor “Y” og det recessive, grønne allelet med liten “y”. Den store Y-en vinner alltid over den lille y-en, dermed får du grønne babyer bare når du har kun små y-er. I første generasjon vil den gule, homozygote ertemammaen gi hvert ertebarn et gult, dominant allel, og den grønne, homozygote ertepappaen gir grønne, recessive alleler. Dermed blir alle ertebarna gule og heterozygote. I neste generasjon, hvor to heterozygote barn gifter seg, er det tre mulige genotyper for barna deres, som gir to mulige fenotyper i forholdet tre til en. Men også erter har andre egenskaper. I tillegg til å være enten grønn eller gul, er de glatte eller skrukkete. Da får vi flere mulige kombinasjoner: glatt og gul, glatt og grønn skrukket og gul, skrukket og grønn. For å beregne forholdet mellom hver feno- og genotype, kan vi bruke et krysningskjema. Det blir bare litt mer komplisert. Mange ting som er mer kompliserte enn erter også. Mennesker, for eksempel. I dag vet vi mye mer om gener og arvelighet enn tidligere. Og det er mange måter  egenskaper kan gå i arv på. Men alt startet med Mendel og ertene hans. 
