Når vi snakker,  hender det at vi sier ting direkte. "Jeg går til butikken, jeg er tilbake om fem minutter." Andre ganger snakker vi på en måte som tryller frem en liten scene. "Det regner katter og hunder,"  sier man på engelsk, eller "Jeg ventet på  at den andre skoen skulle falle." Metaforer er en måte  å snakke om en ting ved å beskrive en annen ting. Det kan virke som en omvei, men det er ikke det. Vi vet først om ting ved å se, høre og smake dem. Filosofen William James beskrev spedbarns verden som en "summende og  blomstrende forvirring." Abstrakte ideer er bleke ting sammenlignet med  de første biene og blomstene. Metaforer tenker med fantasien og sansene. Den sterke chillipepperen inni dem eksploderer i munnen og i sinnet. De er også nøyaktige. Vi stopper ikke virkelig for å tenke på en regndråpe i størrelsen av en ekte katt eller hund, men så snart jeg gjør det, går det opp for meg at jeg er sikker på at hunden må være liten -- en cocker spaniel, eller en dachshund -- og ikke noen golden retriever eller en nuffe. Jeg tror en beagle kan være akkurat passe. En metafor er ikke sann eller usann i vanlig forstand. Metaforer er kunst, ikke vitenskap, men de kan likevel føles  riktig eller feil. En dårlig metafor gjør deg forvirret. Du vet hva det betyr å føle seg som et firkantet hjul, men ikke hvordan det føles å være sliten som en hval. Metaforer innebærer en paradoks. De sier nesten alltid ting  som ikke er sanne. Hvis du sier:  "det er en elefant i rommet," så er det ikke en ekte elefant der, på jakt etter peanøttskålen på bordet. Metaforer kommer under huden din ved å skymte rett forbi det logiske sinnet. I tillegg er vi vante  til å tenke i bilder. Hver natt drømmer vi umulige ting. Og når vi våkner, bærer vi fremdeles denne tenkemåten i oss. Vi tar av våre drømmesko og knepper oss inni livet vårt. Noen metaforer inkluderer ordet "som". "Søt som honning",  "sterk som et tre." Disse kaller vi simile. Simile er en metafor som innrømmer at den gjør en sammenligning. Simile får deg til å tenke. Metaforer lar deg føle ting direkte. Ta Shakespeares berømte metafor "Hele verden er en scene." "Verden er som en scene" virker tynnere, og mer kjedelig. Metaforer kan også bo i verb. Emily Dickinson starter et dikt med "Jeg så ikke for meg -- hvordan himlene var sydd sammen --" og vi vet umiddelbart hvordan det ville føles hvis himmelen var et gjensydd stykke stoff. De kan også bo i adjektiver. "Stille vann har dypest grunn," sier vi om noen som er rolig og tankefull. Og det dype er like viktig som stillheten og som vannet. Et av de tydeligste stedene der vi finner gode metaforer er i dikt. Ta dette haikudiktet fra  den japanske poeten Issa fra 1900-tallet. "På en gren som flyter nedover elva, en siriss som synger." Den første måten å møte en metafor er ved å se verden gjennom dens øyne: et insekt synger fra en gren som flyter forbi midt i elven. Men i øyeblikket du ser det, er det en del av deg  som kjenner igjen bildet, et lite portrett av hvordan det er å leve i denne verden av forandring og tid, vår menneskeskjebne er å forsvinne, akkurat som den lille sirissen vil gjøre, og likevel gjør vi det den gjør. Vi lever, vi synger. Iblant tar et dikt en metafor og forlenger den, bygger på én idé på mange måter. Her er starten på  Langston Hughes sitt berømte dikt "Mor til sønn". "Vel, sønn, jeg kan si deg det at livet mitt ikke har vært  noen krystalltrapp. Det har hatt stifter, og flis, og opprevede planker. og steder uten teppe på gulvet." Langston Hughes lager  en metafor som sammenligner et hardt liv med et havarert hus som du er nødt til å fortsette å bo i. Flisene og stiftene føles ekte, de smerter dine egne føtter, og ditt eget hjerte, men her beskriver moren livet sitt, ikke sitt virkelige hus. Og sult og kulde, utmattende arbeid og fattigdom befinner seg også i disse flisene. Metaforer handler ikke alltid  om våre menneskelige liv og følelser. Poeten Carl Sandburg fra Chicago skrev: "Tåken kommer på små kattepoter.  Den sitter og glor over havnen og byen på stille hofter, og så går den videre." Denne sammenligningen er enkel. Tåken beskrives som en katt. Men en god metafor  er ikke noe puslespill eller en måte å formidle skjulte betydninger, det er en måte å få deg til å føle og vite noe på en annen måte. Ingen som har hørt dette diktet,  glemmer det. Du ser tåke, og det er en liten grå katt i nærheten. Metaforer tilfører ord en måte å overstige sin egen betydning. De er håndtak på døra til det vi kan vite og av det vi kan forestille oss. Hver dør leder til  et eller annet nytt hus, og til en eller annen ny verden som bare kan åpnes av ett håndtak. Det som er fantastisk, er følgende: ved å lage et håndtak, kan du lage en verden. 
