Dersom du ser en kattunge  som famler omkring føler du kanskje at  du aldri har sett noe så uendelig nusselig i hele ditt liv. Du har kanskje lyst til å stryke den myke  pelsen eller kysse det lille hodet? Men du har kanskje også  den motstridende trangen til å skvise eller klemme kattungen, eller kanskje putte den i munnen. Likevel gjør du det ikke. Og du blir kanskje sjokkert over deg selv. Psykologene kaller denne trangen  “søt aggresjon”, og den er overraskende vanlig, rundt  halvparten av alle voksne opplever den. 
For å bedre forstå dette underlige fenomenet, la oss starte med å se på hva søthet er. I 1943 laget en forsker et babyskjema som identifiserte nøkkelegenskaper assosiert med søthet, slik som runde kinn, store øyne og korte lemmer. Disse kjennetegnene, som vi ofte ser hos unge dyr, ble satt opp mot de trekkene som ble oppfattet som mindre søte. 
Flere tiår med studier har siden indikert at dette babyskjemaet pålitelig måler hvordan folk oppfatter søthet. Når studiedeltagere ser bilder som inneholder flere trekk som babyskjemaet peker på som søte, har de en tendens til å se lenger og oftere på bildene. Fotografiene ser ut til å stimulere områder av hjernen som styrer følelser og belønning. 
Søthet er også antatt å påvirke oppførsel. I en studie fra 2009 gjorde deltagere det bedre i spillet Operation— som krever presise, forsiktige bevelser— når de ble vist søte bilder i forkant. Resultatet av en annen studie viste at folk kildesorterte oftere når beholderne hadde søte bilder på seg. Det faktum at søthet kaprer følelsene våre har definitivt ikke gått myndigheter og annonsører hus forbi. 
Men hvorfor har søthet slik makt over oss? Det er nesten umulig å vite sikkert, men én teori er at søte ting helt enkelt får oss til å ønske å ta vare på dem. Siden menneskebabyer er relativt hjelpeløse på egenhånd, er det antatt at evolusjonen favoriserte spebarn som ble oppfattet som søte og dermed inspirerte til  mer omsorg og samhandling. 
Og, siden vi har en intens følsomhet for søthet, er vi følsomme for lignende trekk hos andre arter. Faktisk, etter hvert som vi temmet dyr endret av og til utseendet deres seg også. Noen forskere har observert et fenomen de kaller domestiseringssyndromet, hvor enkelte dyr ser ut til å ha gradvis utviklet mer ungdommelige trekk etter hvert som de ble mer føyelige. 
Én teori er at disse fysiske endringene er regulert av en struktur på fosterstadiet, som heter nevrallisten. Den er med og bestemmer hvor noen av embryoets celler differensierer og hvor de går. Dersom disse cellene ikke når  den delen av kroppen de skal til, kan det resultere i en underutvikling av hypofysen og binyrene, som styrer frykt og aggresjon. Det kan også føre til fysiske karakteristikker som mer hengende ører, kortere snuter, og smalere kjever. Dette er en teori om hvordan avl for adferdsmessige kjennetegn som vennlighet, muligens også avler med ungdommelige, søtere fysiske trekk. Mens mennesket avlet og temmet føyelige hunder, ser vi ut til å ha avlet frem noen raser som ser mer ut som babyer. 
Noen forskere teoretiserer at vi kanskje til og med har temmet oss selv. Tankegangen her er at  da oldtidens mennesker samlet seg i større,  samarbeidende grupper, valgte de vennligere individer. Dette har igjen muligens ledet til noen av de fysiske trekkene som skiller oss fra våre nærmeste slektninger evolusjonsmessig, slik som mindre, rundere hodeskaller og mindre fremtredende øyenbrynsbuer. 
Men om søthet er tilknyttet omsorg og redusert aggresjon, hvorfor vil noen ønske å skvise eller bite søte ting? Vel, søt aggresjon er ikke lenket til den faktiske intensjonen å gjøre skade. I stedet ser det ut til å være et resultat av følelsesmessig  overstimulans. Noen forskere tror at søte ting fremkaller så positive følelser hos enkelte mennesker at opplevelsen blir overveldende. De har en teori om at litt aggressive, selvmotsigende tanker er hjernens måte å sette på bremsen og regulere disse intense følelsene— ikke at de er ment å få deg  til å faktisk spise en kattunge. 
Søthet kan virke som en fjollete, uskyldig kvalitet, men den har en enormt  betydningsfull makt. Ikke for å være aggressiv, men søthet styrer på en måte verden. 
