På 1900-tallet tok det vanligvis flere tiår å utvikle vaksiner: forskning, testing og produksjon. Men vaksinene for COVID-19 innfridde kravene for nødbruk på mindre enn elleve måneder. Hemmeligheten bak hastigheten er medisinsk teknologi som har vært under utvikling i flere tiår: mRNA-vaksiner. Denne nye behandlingen benytter seg av cellenes utmerkede  mekansimer som setter i gang en immunrespons, og beskytter oss mot virus uten at vi engang merker at vi har en infeksjon. I framtida kan denne framgangsmåten gjøre det mulig å kurere nye sykdommer neste like raskt som de oppstår. Hvordan virker disse revolusjonerende vaksinene? 
Hovedingrediensen ligger i navnet. mRNA, eller budbringer ribonuklein syre finnes naturlig og inneholder en kopi av oppskriften på proteiner i cellene. I cellen blir mRNA lest av  det som kalles ribosomer i cellene, og bruke denne oppskriften til å bygge opp proteiner. 
mRNA-vaksinene virker på akkurat samme måte, forskerne bruker molekylet til å vise fram virus for kroppen vår. Først avkoder forskerne trillioner av mRNA-molekyler med oppskriften for et helt bestem virusprotein. Denne delen av viruset er helt ufarlig i seg selv, men det gir god trening for kroppens immunrespons. Deretter sprøyter de molekylene inn i en nanopartikkel, som er 1000 ganger mindre en cella selv. Nanopartikkelen er laget av fettstoffer, samme type som inngår i membranen rundt cellene våre. Men disse fettstoffene er  spesialbygget for å beskytte mRNA på ferden gjennom kroppen og hjelpe det inn i cella. Til slutt blir de siste ingrediensene tilsatt: sukker og salt for å holde nanopartikkelen intakt helt til den kommer fram dit den skal. 
Før den skal brukes holdes vaksinen kaldt, ved -20 til -80 grader celsius for å sikre at bestanddelene ikke brytes ned. Når den sprøytes inn sprer nano- partiklene seg og møter celler. Fettsyrekappen rund nanopartiklene smelter sammen med cellemembranen og frigir mRNA som setter i gang jobben. Mens vasksinen leverer gener fra viruset til cellene våre kan det ikke endre vårt eget arvestoff, DNA. mRNA har kort levetid og trenger enzymer i tillegg og kjemiske signaler for å få tilgang til DNAer vårt, langt mindre forandre det. Ingen av disse stoffene som kan forandre DNAet vårt finnes i mRNA-vaksiner. 
Nå leser ribosomene oppskriften som ligger i mRNA og begynner å sette sammen virusproteinet. I COVID-19-vaksiner er dette typisk en av piggene som finnes på overflaten til viruset. Uten resten av viruset kan ikke en slik pigg gi en infeksjon, men den kan utløse en immunrespons. Å aktivere immunsystemet kan  være tøft for kroppen, og kan gjøre at noen blir utmattet, får feber og føler ømhet i musklene. Men dette betyr ikke at mottakeren er syk — det betyr at vaksinen virker. Kroppen produserer antistoffer for å bekjempe virusproteinet, disse vil være tilstede i kroppen og be- kjempe COVID-19 på et senere tidspunkt. Fordi dette proteinet sannsynligvis finnes i de fleste COVID-variantene, vil disse antistoffene redusere trusselen mot å bli smittet av nye varianter. 
Denne framgangsmåten har mange for- deler sammenlignet med tidligere vaksiner. Tradisjonelle vaksiner inneholder svekkede utgaver av levende virus eller deler av virus, begge deler er  tidkrevende å lage og trenger unike kjemiske behandlinger for å kunne brukes trygt. Men mRNA-vaksiner inneholder egentlig ikke noen virus-partikler, så de må lages fra bunnen av og til- passes hver enkelt virus på en trygg måte. Faktisk kan alle mRNA-vaksiner ha omtrent det samme innholdet. Se for deg en pålitelig, godt testet vaksine som kan behandle alle sykdommer ved at bare én bestanddel byttes ut. For å kurere en ny sykdom, må forskerne bare identifisere rett virus-protein kode oppskriften inn i mRNA og sette dette mRNAet inn i det eksisterende vaksine-rammeverket. Da ville det være mulig å utvikle vaksiner på bare noe uker, og dermed gi oss et nytt verktøy i den evigvarende kampen mot sykdommer. 
